Strenger, etuier, stativer og annet tilbehør til tar
Tar er en langhalset lutt som brukes i Iran, Aserbajdsjan, Georgia, Armenia og deler av Tyrkia. Ordet tar betyr «streng» på persisk, og musikeren kalles tarist. Instrumentet har et register på omtrent to og en halv oktav og står på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
Både iranere og aserbajdsjanere regner instrumentet som en del av sin kultur. Tar er beslektet med kopuz og en forløper til instrumenter som setar, dutar og gitar. De eldste skriftlige omtaler av navnet finnes i dikt fra rundt 900-tallet, selv om den nøyaktige opprinnelsen er usikker.
Tre tresorter brukes vanligvis i instrumentets tre hoveddeler. Skålen består av to kamre i ulik størrelse og lages som regel av morbærtre, valgt for å tåle utskjæring og gi god klang. Halsen lages av hardere tre som valnøtt, mens hodet ofte lages av hassel.
Tar finnes i fire vanlige størrelser: solo-tar på 86–89 cm, orkester-tar på 83–86 cm, elev-tar på 72–76 cm og mindre cura-tar.