Instrumentet har nådd mange land og brukes særlig i den klassiske musikken i Iran, Aserbajdsjan, Armenia og Tyrkia. Konstruksjonen varierer noe fra land til land, og navnet skrives også som kamanche, kamancheh, kemanche eller kemancha. Det spilles både i folkemusikk og klassisk musikk.
Den myke og behagelige klangen gjør kamancheh velegnet både som solo- og ensembleinstrument. Musikeren støtter instrumentet på kneet og dreier selve kroppen mot buen. Under spill kan fingrene plasseres mellom buehårene og treverket for å forme ønsket klang.
Kamanchehens innflytelse er ikke begrenset til Midtøsten. Mange europeiske kunstnere har reist til Tyrkia, Iran og Armenia for å lære instrumentet. Den internasjonale interessen er også anerkjent gjennom instrumentets plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
