Kaval og kawala: To beslektede fløytetradisjoner

Navnene kaval og kawala ligner, og brukes noen ganger om hverandre i nettbutikker. De viser likevel ikke alltid til samme instrument. Tyrkisk og balkansk kaval er vanligvis en lang trefløyte, mens egyptisk kawala er en kortere kantblåst rørfløyte med sin egen konstruksjon og musikktradisjon.

Hva er en tyrkisk kaval?

Kaval er en langsgående fløyte som finnes i Tyrkia og store deler av Sørøst-Europa. Den forbindes historisk med gjetermusikk, men brukes i dag også i folkemusikkensembler, scenemusikk og solospill.

En vanlig åpen, kantblåst kaval har sju fingerhull foran og ett tommelhull bak. Noen modeller har dessuten ventilasjonshull nær den nedre enden; disse er ikke vanlige spillehull. Konstruksjonen varierer mellom land, regioner og makere.

Kavaler lages ofte i tre, blant annet plomme, buksbom eller aprikos, men moderne modeller kan også være laget i plast eller metall. Tretype alene avgjør ikke kvaliteten. Boring, hullplassering, tørking og innvendig overflate er avgjørende for intonasjon og respons.

Dilsiz og dilli kaval

På tyrkisk skiller man ofte mellom to hovedtyper:

• Dilsiz kaval har ingen blokk eller kanal som leder luften. Spilleren former luftstrålen med leppene og retter den mot den øvre kanten. Teknikken gir stor kontroll over klang, intonasjon og overblåsing, men krever tid å lære.
• Dilli kaval har en luftkanal, omtrent som en blokkfløyte. Den er vanligvis lettere å få grunntone i, men har en annen klang og respons enn den åpne typen.

Ordet dil betyr «tunge» på tyrkisk. Det betyr ikke at spilleren bruker en egen «tungepipe»; begrepet viser til instrumentets blokk- eller kanalbaserte lydmekanisme.

Hva er en egyptisk kawala?

Kawala er en egyptisk kantblåst rørfløyte, tradisjonelt laget av siv. Den er nært beslektet med andre endeblåste fløyter i regionen, men er vanligvis kortere og har bredere boring enn egyptisk ney.

En vanlig kawala har seks fingerhull på forsiden og mangler tommelhullet på baksiden som finnes på mange ney-varianter. Flere størrelser brukes for forskjellige toneområder. Musikeren former tonehøyde og klang med luftretning, leppestilling, fingerdekking og overblåsing.

Kawala høres blant annet i egyptisk folkemusikk og i enkelte sufiske sangtradisjoner. Den luftige tonen kan ligne ney, men instrumentenes mål, hullsystem og repertoar er ikke identiske.

Kaval, kawala og ney: Kort sammenligning

Tabellen viser vanlige former, ikke universelle standarder. Kontroller alltid produktets toneart, lengde, hullsystem og blåsetype før du kjøper.

Slik får du lyd i en dilsiz kaval

1. Hold instrumentet avslappet og litt på skrå.
2. Form en smal, stabil luftstråle med leppene.
3. Rett luften mot den skarpe øvre kanten; små vinkelendringer kan være avgjørende.
4. Begynn uten å jage etter høyt volum. Finn først en stabil grunntone.
5. Dekk hullene helt med fingerputene eller de midtre fingerleddene, avhengig av instrument og håndstilling.
6. Øv korte toner og hvil dersom du blir svimmel.

Det finnes flere regionale blåsemåter, og en video fra en dyktig utøver er ofte mer nyttig enn en generell tekstbeskrivelse. Bruk helst undervisning som passer nøyaktig til modellen du har.

Før du kjøper

• Velg type først: dilli kaval, dilsiz kaval, kawala og ney krever forskjellige teknikker.
• Avklar toneart: lengden alene er ikke nok til å identifisere stemmingen.
• Sjekk intonasjon: be om lydprøve eller stemmemåling hvis du skal spille med andre.
• Vurder materialet: en stabil, godt boret plastmodell kan være et praktisk læringsinstrument.
• Match lærematerialet: kjøp samme type og toneart som læreren bruker.

Vil du forstå ney-familien bedre, kan du også lese guiden Hva er ney, og hvordan spilles den?